Anlegget består av en ovn, samt et stort lager ferdig oppsagde furustokker og et mindre lager med ferdig kløvete fliser. Dessuten ligger det spredt innen området 5 tønner som er godt bevart, en ramme som består av treverk og surret jerntråd, ca 0,9x0,8m, forskjellige bøtter, kanner, trakter, samt kokekar som kaffekjele, stekepanne og en liten gryte med hank. Kokekarene ligger i en liten klynge med grantrær ca 5m NV for ovnen. En av bøttene har trebunn. Ovnen er gravd inn i V-hellingen av en N-S-gående rygg. Mot toppen av ryggen er den skjermet av en svakt buet mur av store blokker i 2-3 omfar. Inntil Ø-siden av denne er det lagt opp en liten jordvoll. Murens mål: NNØ-SSV ca 5m, br 0,45-0,9m,h 1m. Inntil V-foten av denne muren følger en lavereliggende oppmuring som er gravd inn i bakken. Den består også av store blokker, de fleste helleformede, og skjermer selve ovnen mot alle unntatt mot V. I N og S består muren av 2-3 omfar. I Ø er 2 heller stilt på høykant. Muren danner et firkantet rom som måler N-S: 1,4m, Ø-V: 1,8m, dybde 0,6-0,8m. Inni dette rommet, gravd ned i bakken er selve ovnen. Den består av et kvadratisk jerndeksel, 1x1x0,25m. Midt i denne er en åpning med sluttende lokk, 0,5x0,5m. Dette har et håndtak og et ca 0,75m h, rør med skrulokk på toppen, d 5cm. V-siden av ovnen er steinsatt, l ca 2m. Her er en utløprenne, og det tilhørende rør ligger ennå i rennen. I V-hellingen av ryggen ligger et svakt hvelvet tak av jern som må ha stått over jerndekselet. Dette taket har hull til røret. Dessuten ligger det her et stort galvanisert jernrør i 2 deler, l 5m, d 0,3m. Under jerndekselet og i ovnen er det fullt av trekull. Mye trekull ligger 3m SV for ovnen. Furulageret finnes på S-siden og NV-hellingen av ryggen. Dessuten en 5m NV for den. Over telefonen 08.02.1979 Over telefon opplyste Lars Fønstelien at det var Tore Løitegård (død 1955-1956) som drev tjærebrenningen her. I brev av 18.10.1979 (Jnr. 1797/79) opplyser hans datterGunhild Løitegård, 3632 Uvdal at hennes far begynte driften ca 1930, og anlegget var i bruk 6-7år. Tjæren som ble utvunnet, ble solgt og var meget ettertraktet. På en rygg i kraftledningsgaten ca 50m N for anlegget rund kullgrop, markert med voll. Stein i bekker og i myrdrag i området er helt røde av rust. Det er derfor høyst sannsynlig at det har vært drevet jernutvinning i strøket.
