Bratt, N-S-gående bergrygg. Eneste oppgang til åsen går gjennom en V-hellende glove som ligger omtrent midt på åsens vestre langside. Ifølge avisartikkel i Sandefjords Blad, skulle åsen være en bygdeborg. På åsen finnes det imidlertid ikke murrester. På høyeste punkt i forannevnte glove, ligger det 3-4 store issprengte steinblokker, 2 x 2 - 3 x 3m, og mellom disse noen mindre bruddstein. Disse kan ha blitt oppfattet som mur. Disse fungerer mer som en adkomst til platåene N og S på åsen enn som en sperring. Lengre nede og i V i samme glove, finnes også en del stein, men dette er tydelig rester fra et nedlagt steinbrudd og synes ikke å ha noen åpenbar likhet med sperremur. Andre spor etter mulige murrester kunne ikke finnes i skråningene. 20m S for åsens høyeste punkt, finnes en bruddhelle satt på høykant. Denne er delestein mellom 1064/6 og 11 og 1064/10. På åsen finnes heller ingen mulighet for vannoppsamling eller fuktige steder som kan ha tjent som vannreservoar.