Områdebeskrivelse Bosetnings-aktivitetsområdet ligger inne i det som en gang har vært en liten forhistorisk vik rundt ca. 9650-9700 BP. Viken har ligget med åpning mot sørvest og utsyn til indre Sula, og til den øst-vest orienterte fjorden som tidligere har avskåret Vågnes fra resten av Sula. På denne måten har steinaldermennesket bodd skjermet fra nord og vestavind, og hatt borgundfjorden lett tilgjengelig uansett vindretning. Lokaliteten ligger på et slakt hellende trinn i terrenget. Nord for lokaliteten stiger landskapet bratt før det igjen flater ut, og mot sør faller terrenget bratt, før det flater ut. Mot sør-øst faller landskapet mindre brått. Sør ved terrengkanten, og der terrenget har flatere helning er terrenget vått og dårlig drenert. Den dårlige dreneringen sørøst for lokaliteten kan forklare hvorfor akkurat dette området var funntomt. Kjerneområdet til lokaliteten ligger i bytet mellom bnr. 254 og bnr. 4. Den vestre halvdelen av kjerneområdet og lokaliteten er i dag planert og utbygget av tiltak på bnr. 254.

Stratigrafi Innenfor lokalitetsgrensen er det et 24-30 cm tykt matjordlag over et mer kullblandet humuslag på mellom 8-15 cm, som ligger på rødbrun grusblandet sand (natur). Det er påvist flint i alle de tre lagene, men mest i det øverste matjordlaget, og det eneste funnet som med sikkerhet lå i kontekst lå i gruslaget. Det øverst matjordlaget var så homogent, sammenlignet med andre deler av området, at det kan potensielt være tilført som jordforbedring. Deler av lag 2 (kullblandet humus) virker omrota, og kan være det gamle matjord-laget. Dette virker sannsynlig ettersom grunneieren og tidligere kilder nevner at det har dukket opp flint under pløying.

Avgrensing Lokaliteten er avgrenset mot nord, sør og vest på bakgrunn av beskrivelser og prøvestikk fra 1996 samt prøvestikk og rekonstruert havnivå mot øst fra registreringen i 2022. Den naturlige avgrensingen mot nord er satt en synlig bergflate og sør av bratt helning. Disse terrengformasjonene er i stor grad bygget ned/planert i dag, og er vanskelig å observere i landskapet. Grensen fra prøvestikking mot vest er helt bygget ned og planert. Mot øst gjenstår det en liten del av den opprinnelige lokaliteten som er påvist med prøvestikk CFV5, 7 og 8.

Datering Lokalitetens nedre grense er i dag på ca. 14.m.o.h. og med en bosetningsgrense på ca. 1-2 meter fra flomålet) kan lokaliteten dateres til ca. 9700-9600 BP. Dette plasserer aktivitetsområdet i tidligmesolitikum, og det kan være en av de eldste bosetningssporene fra steinalderen på Sula.

Gjenstandsfunn 1996: Det ble funnet til sammen 16 flintavslag og 2 flekker fordelt på 5 positive prøvestikk 2022: Det ble til sammen funnet 3 flintavslag og 1 flekke fordelt på 3 positive prøvestikk. Samlet sett er det gjort flest funn innenfor et lite kjerneområde i lokaliteten, der det er en liten konsentrasjon av flekker som er funnet i nord-østre hjørne av kjerneområdet (PS4 og CFV8).

Tilstand og synlighet Kulturminnet er sterkt forringet av utbygging og planeringstiltak på nabotomten. En forskalingsmur på ca. 1,3 meter høyde er ført opp over midten av lokalitetens kjerneområde på grensen til bnr. 4. Over og bak denne muren er det bygget garasje og svømmebasseng (flyfoto.). Det er lite sannsynlig at lokaliteten finnes bevart bak og under denne muren. De store terrengendringen gjør det vanskelig å visualisere havnivået og fortidslandskapet både digitalt og i opplevelsen av stedet.

Historikk Lokaliteten ble først registrert mellom 1920-1930 av Anders Nummedal og Anthon Lerheim. Senere av Per Fett som har markert den i funnkartet som nr. 3 på Vågnes (1950). Lokaliteten er seinere lagt inn i Askeladden etter ØK-registrering av UiB i 1980. I den gamle lokalitetsbeskrivelsen er den beskrevet som følgende:

«Rett vest for løa rann det tidlegare ein bekk i SSO-leg lei. Denne bekken er no lagt i veite. I samband med dette arbeidet vart det i og ved bekken funne ei rekkje med reiskapar og avslag av flint og bergart. I området ved den tidlegare bekken er det ifølgje grunneigaren kring 1-1,5 m djupt ned til veita.»