Fra registrering i 1993/96:
Området ligger på toppen av kollen N for Dyblemyra. 1. Røys. D 2,5m, h 0,2m. 25m Ø for 1: 2. Røys. D 3m, h 0,3m. Kant i kant og SSØ for 2: 3. Røys. D 2,5m, h 0,2m. 8m VNV for 3: 4. Røys. D 3,5m, h 0,25m. 8m ØSØ for 4: 5. Steinring. Lagt opp mot en fast blokk i NNV, 1,5x1m. Liten steinsamling i midten, 0,8x0,8m. Ringen noe utrast mot S. D 3m, h 0,3m. Alle røysene er omrotet og bygget av liten - middels rundkamp. Alle er runde. Røysene nr 1, 3 og 4 er trolig gravrøyser og 2 er trolig en rydningsrøys.
Høsten 2022 ble feltet kontrollregistrert i forbindelse med E39 Prøveprosjektet.
Røysfeltet ligger på et uregelmessig platå på toppen av en ås mellom Dyblevannet i nord og et større bergmassiv i sør. Åssidene skråner bratt i alle retninger ned fra platået, og har følgelig fin utsikt mot gården på Drangsland i vest, Iddeland og Vintland i øst og dalføret mellom disse tre gårdene. Tidligere var området plantefelt for gran, men er nå gjengrodd med høyt gress og strå etter hogst for noen år tilbake.
I forbindelse med E39-prosjektet, høsten 2022, ble det overflateregistrert og sjaktet maskinelt for å gjenfinne de tidligere registrerte enkeltminnene og for å søke etter nye strukturer som ikke var synlige på overflaten.
Strukturer.
Totalt ble det registrert 17 røyser. Disse varierer i omfang, de fleste 3–4 meter i diameter og opptil 0,5 meter høye. De består alle av lempbar rundkamp, og flere av dem er lagt opp mot større, jordfaste steinblokker.
I laget under røys 41030-3 ble det observert spredte biter trekull. Disse ble samlet inn som kullprøve 19504. To kullbiter fra prøven ble analysert, hvilket ga dateringer til overgangen yngre bronsealder–førromersk jernalder (henholdsvis 770–420 f.Kr. og 755–405 f.Kr.).
Røys 41030-15 ble i 1993 tolket som en steinsirkel. Røysa var i 2022 kun delvis synlig over torva. Steinsirkelen som ble registrert i 1993 kom til syne da det ble fjernet vegetasjon. Etter avtorving fremstår strukturen som en rydningsrøys lagt opp mot en jordfast stein. Steinsirkelen består av hodestore stein som ligger løst oppå røysa i en ujevn sirkel som måler 3 meter i diameter.
Etter rensing virker det sannsynlig at steinene som utgjør steinsirkelen har vært blant steinene som har vært synlig over torva og tilfeldigvis dannet en ujevn sirkel.
Vurdering.
Alle røysene tolkes som rydningsrøyser, men det er ingen spor etter eldre jordbruk på flaten utover rydning. Trolig har platået vært ryddet for beite, ikke dyrking. Flere av røysene ble forsøkt snittet, uten at man fant spor etter bevarte dyrkningslag, avsviingslag eller andre antropogene kontekster under røysene.
De to analysene av prøven innsamlet fra under røys 41030-3 ga så sammenfallende dateringer at trekullet trolig stammer fra én hendelse. Ettersom det ikke ble observert lag eller strukturer, er det vanskelig å si om trekullet er et resultat av naturlig forekommende skogbrann eller avsviing eller annen antropogen aktivitet. Dateringene gir uansett kun en terminus post quem for etableringen av røysa, som kan være langt yngre.
Lokalitetens fredningsstatus er gitt ut ifra en helhetlig vurdering av disse dateringene, observasjonen at steinene i mange av røysene dels lå i undergrunnen og ikke kun i torvlaget, samt de øvrige kulturminner på Drangsland.
