Åsen faller bratt av mot alle kanter, særlig mot NØ og delvis også mot SØ. Fra åsens topparti og ned mot den trange dalen, Gauteruddalen i SØ, går to forholdsvis brede, markerte drag i slak helling. Verken her eller andre steder på åsen finnes det spor av mur eller murrester, men overalt på åsen og dens helling er berget forstsprengt. Stedvis kan denne frostsprengningen forveksles med tørrmur. Dette gjelder særlig i V-kanten hvor det tildels er lagt opp en tømmervei som følger et grunt drag langs toppartiets NV-fot. Toppen av åsen er småkupert, med en mengde rabber. I senkningene mellom disse er vegetasjonen frodig.