Steinen er nevnt og tolket som offerstein eller Akko (klippeformet dame) i litteraturen (Qvigstad 1926:351, Manker 1956:120, Marthinsen 1992:54). Steinen er ikke kartfestet eller fotodokumentert i disse publikasjonene. Lokalt har steinen blitt kalt Andasteinen. En lokal historie forteller at bein skal være samlet opp her i fra (Marthinsen 1992:54). Offersteinen er en jordfast stein, som er sprukket, er om lag 2,5 meter lang, 3 meter høy og om lag 2 meter brei. Offersteinen har form som en kvinne som sitter. Høyeste parti av steinen har form som et kvinneansikt med rene trekk. Ansiktet ses i silhuett fra nord mot sør. Ansiktet har ansiktet rettet mot Basečohkka (Hjerttinden) som er et hellig samisk fjell. Basečohkka er det høyeste fjellet i Salangen og Sørreisa, og ligger nøyaktig der hvor kommunegrensene til Salangen, Sørreisa og Bardu i dag møtes. Basečohkka er så vidt synlig fra lokalteten. Den ligger 10 meter over havets overflate. Steinens nordlige del er spaltet av to sprekker, - en stor sprekk og en mindre sprekk. Det er 50 cm mellom sprekkene. Begge sprekkene går parallelt med hverandre i øst/vest-retning. Inntil offersteinens østlige og nordøstlige side er det flere større steiner som ligger inntil offersteinen. Disse anses som tidligere avspaltninger av selve offersteinen. Den østligste og største av disse steinene har annen farge. Den kan ha kommet til senere, fra bakkehellingen i vest hvor utraste stein fra Daumannsberget ligger spredt omkring. Området inntil steinen og inni sprekken til steinen ble visuelt observert uten at andre kulturminner eller rester etter menneskelig aktivitet ble registrert. I tillegg til selve offersteinen er det på lokaliteten kullholdig jord og et mulig vegfar. Jorda ble undersøkt med jordbor. Inntil steinen ble det observert enkelte kullflekker i øvre sjikt av jorda. Området utenfor steinen ble også undersøkt med jordbor, uten at det her ble registrert kull.
Sør for og tett inntil offersteinen ligger et sannsynlig vegfar. Vegfaret går langs steinens østlige side. Vegfaret har retning nedover mot dagen bru som er en del av Fv.152. Observert lengde på vegfaret er om lag 9 meter, og bredden er maksimalt 2,3 meter. Vegen har antydning til å være litt hul, med en dybde på maksimalt 30 cm. Nærmere og inntil Fv.152 finnes ei naturlig utflating av terrenget. Trolig fortsatte beskrevne veg nedover her, og videre på området hvor dagens Fv.152 ligger.
Det er to generasjoner med veg mellom Moldforvika og Sommerset. Tidligere gikk vegen lengre opp i bakken, sør for dagens Fv.152 (Lavangsnesvegen), langs hylla som går langs Fv.152 fra Moldforvika til Sommersetelva (Marthinsen 1992:54). Oppå hylla eller skrenten som tidligere veg lå, går det i dag ei kraftgate. Sør for hylla er et bratt parti med flog, som heter Daumannsberget. Skogen på flata er ryddet, og flata bærer preg av å være herpet med, slik at jordmasser er flyttet på. Videre ligger det utraste stein utover flata, utrast fra Daumannsberget og berg ovenfor. Området er med andre ord endret i nyere tid. I dag er her rester etter stor elgtrafikk som indikerer at hylla er den mest farbare vegen utenfor Fv.152. Ingen andre alternativer for veg finnes her og den gamle vegen må ha gått her. 70 meter øst for Lok.1, under kraftledningene, hvor hylla er smalest, finnes det eneste stedet hvor den gamle vegen kan ha vært lagt. På begge sider, i sør og nord, er her nemlig bratt og ufremkommelig. Her ses antydning til hulveg observert i øst vest retning. Biten med hulveg består av ei lita strekning på om lag 5-7 meter med hulvegs form. Bredden er om lag 3 meter på vegens skuldre og dybden er i underkant av 1 meter. Denne ligger under kraftledningene. Området er som sagt herpet med og det er vanskelig å si helt sikkert at dette er rester etter en hulveg. Lok.1 ligger i en bakkeskrent som heller mot vest. Bakkeskrenten er på sitt dypeste i et lite dalsøkk vest for Lok.1. I dalsøkket renner en bekk mot nord til sjøen i Sagfjorden. Før bekken renner ut i sjøen, går den under Fv.152 hvor den renner gjennom ei stikkrenne. Fra stikkrennas øvre sørlige åpning, i retning SSØ ligger Lok 1. Avstanden mellom stikkrenna og Lok.1 er 26 meter. Fra Lok.1 mot vest står de nærmeste stolpene til høgspentledningene. Avstanden mellom de nærmeste stolpene og Lok.1 er 20 meter. Fv.152 er av nyere dato, og det er sprengt ut fjellmasser langs sjøen mellom Moldforvika og Sommersetelva, for å gi plass til vegen.