19.09.2017 foretok Telemark fylkeskommune en arkeologisk undersøkelse av haugen og fastslo at den etter all sannsynlighet var en naturdannelse. Haugen er lav, utflytende og rotete, og har ingen klar avgrensning. Mot N stikker grunnfjellet opp i dagen. Midt i haugen, men nedsenket i terrenget ligger det en større flyttblokk. Flyttblokken er imidlertid lav og er ikke synlig på avstand. Haugen består av jordblandet masser med stein i svært varierende størrelse. Steinenes plassering virket tilfeldig og så ikke ut til å være lagt i et system. Hverken form, masser, størrelse eller plassering ligner de andre gravminnene i området. Haugen tolkes som en naturformasjon. Det er muligens en revne/søkk i berget hvor masse over tid har samlet seg. Det er ikke umulig at en del av steinene i haugen kan ha samlet seg rundt den lavtliggende flyttblokken under forrige istid, da det gjerne dannes virvler i vann rundt større steiner og lignende naturformasjoner.

Opprinnelig tekst: På N-siden av en løvtrebevokst kolle, kalt Undebergshaugen. S for og nedenfor dyrket mark og på S-delen av en noe myrlendt flate: Rundhaug, klart, men noe ujevnt markert. Består antagelig av jord og stein. Noe tilrotet overflate, særlig i S. Bevokst med gress og små ospetrær. D 7m, h 0,8m. De mange fjernede gravrøyser og funn på Berge 68/2, og Bjåland, gnr 70 gjør det sannsynlig at det dreier seg om em gravhaug, men det kan ikke utelukkes at det kan være en naturdannelse. Området er forøvrig ujevnt og tuet og derfor kan det ligge flere hauger her. Tett bevoksning gjør det noe vankelig å avgjøre.