1965: Åsen faller bratt av mot S og V, slakt mot Ø og nokså slakt mot N. Muren finnes langs åsens Ø-side med en liten arm på S-siden. Sistnevnte er tydelig, l Ø-V ca 50m. Muren svinger så NNØ-over og kan følges i en lengde av ca 150m,orientert NNØ-SSV. Denne murstrekningens NNØparti er stadig brudt, steinene har flere steder rullet ned fra sin opprinnelige plass og ligger nå ved foten av berghyllen. Det merkelige er at spor av mur ikke kan oppdages til avsperring av borgområdets N-lige del, som faktisk synes å være helt ubeskyttet. Muren består for en stor del av en enkelt rekke meget store bruddstein og rundkamp, l inntil 1,8m, br 0,6m, h 0,6m. Enkelte steder er det inntil 2m bred mur av mindre rundkamp, som nå delvis er overtorvet og går i ett med bakken. Ingen klar inngang kan konstateres. Det indre bergområdet er småknauset unntatt i SØ, hvor det nærmest er et mindre platå. Mellom knausene finnes fuktige drag og søkk. I grusgropen fra borgfjellets SV-fot og videre SØ-over er i tidens løp funnet en rekke groper med kullblandet jord og skjørbrent stein.

2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i V, bratt skråning i Ø, og går slakt ned i retning N og S. Muren (enk.2) fremstår i store deler som en steinstreng og avgrenser platåets SØ og Ø-del. Kan borgen være av nyere opprinnelse? Det finnes nyere tids aktivitet i form av steinbrudd (enk.3) på platåets V-del. I følge 1965-beskrivelse skal muren være kraftigere og lengre enn det som ble gjenfunnet. Høyeste punkt er 52 moh, og laveste punkt er 20 moh, i V og N-del. Laveste punkt i S er 45 moh, i Ø er 40 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 32 moh. Forsvarsmuren har en totallengde på 100 m.