Fornminne 1-15: Feltet består av ca. 15 tufter. Flesteparten er rundaktige, noen med voll, andre uten voll. Ingen av de runde er klart markerte. Klarest markert er en tilnærmet firkantig tuft i VSV-enden av feltet. De er alle gressbevokst som terrenget rundt og tegner seg som forsenkninger i bakken med en meget svak voll på noen. I SSØ-delen av feltet (langs brinken mot sjøen) har det vært isbrann og området her er mye tilvokst med arve. Det er derfor vanskelig å påvise tuftene her. I ØNØ-delen av feltet finner vi den største tufta. Den har lav, bred voll, br. inntil 2 m (uklart markert), h. inntil 0,1 m. Den er nå fylt delvis igjen, men har iflg. Gunnar Iversen vært ca. 1, 7 m dyp inne. Dybden er nå ca. 0,9 m. Inni skiller den seg ut ved at det vokser hestekarve der. Rundaktig, ca. 8 x 8 m. Det har vært ca. 5 tufter til i området, men de er nedpløyde. Helt inntil (og delvis inne på) feltets NNV-side og langs denne er det gravd en grøft som er nesten ferdig. I feltes NØ kant fant vi i omrotet jord etter gravemaskinen rester av bein og trekull, samt potteskår og en angel (krok) (funnet ca. 3 m SØ for telefonstolpe). Følger vedlagt. Her er kulturlaget ca. 20 cm tykt mot bare 10 cm ellers i jorda. Beinrestene, potteskårene og jernkroken ble funnet i det 9 cm tykke laget, like over det 2 cm tykke og svarte jordlaget fant vi rester av trekull. I grøfteskjæringa målte vi kulturlag til 0,1 til 0,45 m, varierende i tykkelse. Etter ØK-registreringen i 1969 har feltet blitt rasert ved pløying/harving. Nå står bare 1 sikker tuft igjen. Storli, Hultgreen og Schanche 1985.
