Helleristningsfelt med antatte gravhaugrester. Lokaliteten ligger på et slakt, sørvendt berg ca 10 meter vest for Hegrasbekken. På den sørvestlige delen av lokaliteten heller berget 15°, på den nordøstlige 25°. Sentrale deler av lokaliteten er bortsprengt. Lokaliteten er omgitt av spredt løvskog, og det meste av den er dekt av mose. Lokaliteten er delt i flere deler ved fire-fem nord-sør-gående sprekker.Figurene på lokaliteten består hovedsakelig av skip og fotsåler. Tilvekst 1908: Brudstk. af en tveegget spydspids af jern, afbrækket baade over bladet og over falen, nu 12,5 cm. langt. (8693). F. paa østre Hegre i Øvre Stjørdalen under pløining paa et sted, hvor der endnu sees en vid rund forhøining efter en udpløiet gravhaug. Stedet ligger oppe i bakken nordenfor gaarden, omtr. i linje med en overordentlig stor skogbevokset haug og med udpløiede hauger længere vest paa den anden side af den bækkedal, ved hvis munding helleristningen findes. Hele denne række hauger oppe i høiden tilhører udentvivl Yngre Jernalder (8692 f.). 45. Ufuldstændig enegget sverd av jern av typen R. 491. Tilvekst 1916: Den av rust sterkt optærte klinge er 65 cm. lang og ganske bøiet, antagelig efter glødning paa likbaalet. Klingens bredde 4 cm. Av hjalterne er kun det nedre bevaret. F. paa Hegre østre, Hegre, Øvre Stjørdalen. Fra samme gaard haves tidligere et brudstk. av et enegget sverd av samme type f. tillikemed en fragmentarisk spydspids i en utpløiet haug oppe i lien nord for gaarden, hvor der har været en større gravsamling (cfr. VSS. 1908, 14, 33). Gave fra gaardbruker A. O. Hegre. (11580). Tidligere ligget 8 ristningslokaliteter her, nå er det bare seks, en av disse er dekt av masser og ikke gjenfunnet de senere år. Av de to øvrige er en tapt grunnet sprenging, og en flyttet til Hegra prestegård. Tilsammen trolig minst 9 hauger i dette området, på grensen mellom Hegre Vestre og Hegre Østre. Se ellers kart i top ark. Disse har inneholdt murte kamre, og inneholdt aske/kull brente bein ("tænder") og tetningskitt. Kan se ut som at dette stedet har vært rituell samlingsplass i jernalder, siden også ristningene ser ut til å være av sen type, representert ved båtfigurer med styreror, og båtformer som kan knyttes til jernalder. Ristninger og jernaldergraver ser ut til å ligge samlet i de samme områdene, med ristningene i åkerkanten og gravhaugene på høydedrag i nærheten................................ HEGRE IV: Ca 200 meter øst for lokalitet VI, på samme høyde. Ca 20 meter vest for gressåkerens østlige ende, ca 10 meter nord for åkeren, ligger en stor helleristningslokalitet. (20 m lang og med monumentale figurer). Ovenfor lokaliteten ligger flere gravhauger. Kjent siden 1937. Finner/informant 1937 J. A. Moe. Registrering 1939 Th. Petersen og E. Lund. Undersøkt: Th. Petersen og H. E. Lund 1939, K. Sognnes og A. Beverfjord 1986, K. Sognnes 1988. Kalkeringer: Tb 41 (Petersen 1939) Tb 311 (Sognnes og Beverfjord 1986). Tb 385 (Sognnes 1988). Innberetninger: J. A. Moe 1937 (brev), Th. Petersen 1939 (undersøkelse), S. Marstrander 1957 (befaring), O. Ertsås 1961 (reg), O. Vist 1977 (ØK-reg), K. Sognnes 1979 (tilstand), 1986 (undersøkelse), 1997 (tilstand). Hovedsaklig sørvendt bergflate med stor ristningslokalitet (20 meter lang, 4 meter bred på det bredeste), som ligger på sørsiden av en skogkledt ås, ca 200 meter øst for Hegre VI. Det finnes rundt 250 figurer på lokaliteten, og de fleste er båter og fotsåler. Flere av båtene er av monumental størrelse (2-2,5 m. lange). Det finnes også ring-/spiralfigurer, hester samt en rekke uidentifiserbare figurer på lokaliteten. Lokaliteten heller i vest mot sør, i øst mot sørøst, og har en helningsvinkel på mellom 20 og 30 gr. I nedkant av feltet vokser det brennesle og annet kratt, hogde bjørkestammer ligger i dette krattet. Fra bunnen av lokaliteten er det 5-10 meter ned til åkerkant. Vest, øst og nord for lokaliteten finner vi spredt løvskog, mens det på toppen av haugen ligger flere gravhauger. Fotsåler-38, hester-5, krypdyr-3 (bølgelinje), skip/båt-58 (ulike former), skålgrop-65. Enkelte av båtfigurene er som allerede beskrevet, monumentale. Flere båter har pølseformet sammenbinding i endene (samlede stevnlinjer), og noen er utstyrt med mannskapsstreker inne i skroget, og i noen tilfeller strekker disse seg ovenfor relingslinjen. Denne båtformen er trolig fra eldre jernalder. Andre båter består av adskilte kjøl- og relingslinjer som svinger bratt opp mot endene, og et rektangulært skrog som ofte er utstyrt med mannskapsstreker. Relingslinjene ender ofte i dyrehoder eller i rundt oppsvungne linjer. Det finnes også enkelte båter som frakter tydelige menneskefigurer, hester og ringfigurer. En rekke av de buede linjene er trolig rester etter båt- og fotsålefigurer. Av ringfigurene finnes det seks enkle ringfigurer, hvorav en har en skålgrop i sentrum. Det finnes fire ringfigurer bestående av to konsentriske ringer, og to ringfigurer bestående av tre konsentriske ringer. De fleste ringfigurene er imidlertid ringkors/hjulkors. Hele 12 av disse finnes på lokaliteten. Har samme arkeologiske kontekst / funnreferanse som de øvrige Hegrefeltene. Ligger i et jordbruksområde, nær åker, og man må gå over traktorvei og gjennom boligområde for å komme hit. Bergflaten er 5-6 meter bred på det bredeste, S- og SØ-eksponert, 20-30 grader helling, mye sol, utsatt for nedbør og periodisk tilsig. Sigrid Hegre står også oppført som eier av Hegre IV i bergkunsrapporten.