Funnkartet nr. 1. Bnr. 2. 1-3. "Brørne" og "Sverdet", tre bautasteinar like ved vegen straks S for stova. Brørne står på kvar si side av vegen, Sverdet øvst på rima ei 40 m NNO. Alle desse er no nye. Det gamle Sverdet var 3 3/4 alner høgt, 1 alen breitt og sers tynnt. Det vart slått i to i 1870 og oppsett som grindstolpar, sidan lagt i husmur saman med Brørne. Dei gamle Brørne "er af lige Høide og Tykkelse, og denne er uforholdsmessig stor, i Forhold til Høiden". Dei stod så nær kvarandre at vegen "har knapt sin nødvendige Bredde millem dem" (Fylling), "3 Skrid imellem"(Strøm). 4. Steinkross med runeinnskrift stod kring 50 m lengre N.
Øst-broren
Steinen er av blågrå granitt og har et bånd av lys bånd av kvarts går gjennom på langs. Lett algevekst/ spredte lavroser på steinen, men ingen mose. Bautaen er omtrent rektangulær og er relativt flat på toppen. Den er litt forvitret i kantene, men virker som den er tilvirket for ikke altfor lenge siden.
Vest-broren
Den vestre «broren» av Brørsteinene er av amme steinsort som den østre, men har mindre algevekst og relativt ferske bruddflater. Steinen er mer spiss i toppen og kantete enn nr. 1. Nede mot vest kan man tydelig se borehullene etter sprengning med dynamitt. Denne må være betydelig yngre jf. beskrivelsene av Per Fett, men ikke yngre enn 1922. Rett vest for denne ligger det gamle vannrøret som nylig måtte repareres for å stoppe en utblåsning. Grunnen her må sees på som totalt ødelagt.
Jacob Neumann gir den første kjente beretningen til sagnet om steinene:
«Et godt Stykke henimod Øens søndre Deel seer man Brødrene, to firkatede høie Steenpæle, som skal til minde om det Mord, Find Arnesen paa samme Tid begik paa sin Broder Thorberg Arnesen, og hvorom et Vers, der i den nye Mundart uden Tvivl er bleven forvansket fandtes engang der på en Træstøtte. Maaske er det Thorbergs Grav, Ligesom Bautasteinen, Sværdet faldet, som staaer ikke langt derfra, er formodentlig reist til Amindelse om ham. Find flygtede, og boede siden paa Østeraad; men øen beboedes siden af Thorbergs søn Augmund og dennes søn, Skofte, der var lenshøvding under kong Magnus Barfod, samt af flere. I Erik Præstehaders tid eiede Ridder Bjørn Erlingsen Øen *) ..» (Neuman 1825: 590).
Notat fra 2021: Grunneieren nevnte at det hadde stått et trekors på en høyde lengre nord. Dette stemmer med skildringen i bygdeboka for Borgund og Giske, der det står at steinkorset ble tatt ned i 1623 og et trekors ble satt opp (bind 1 s.255). Det går flere sagn om hva som har stått på korset; til felles har de at inskripsjonen nevner personen Finn. Noen tolker det slik at det er Finn Arnesson som reiste korset til minne om sin mor. Trekorset skal ha blitt tatt ned tidlig på 1900-tallet og brukt som trapp til et våningshus.
